Én argumentasjonsrekke i fem ledd

Rollesjekken er bygget for roller i bygg, anlegg og eiendom. Analysen kjenner bransjens begreper, kontraktsformer og hvordan oppdrag faktisk kommer inn. Annonser fra andre bransjer kan analyseres, men da blir vurderingen mer generell.

Rollesjekken teller ikke hull i annonsen. Den svarer på ett spørsmål: hva er det egentlig de ansetter denne personen for å løse, og er rollen konstruert slik at noen kan lykkes i den? Hvert ledd følger av det forrige.

De fem leddene

1. Den egentlige jobben: hva rollen ser ut til å være ansatt for å løse, og hvor sikkert det er.
2. Det som må være på plass: forutsetningene for akkurat dette oppdraget, med kilden til hver av dem.
3. Der ansvar og forutsetninger ikke henger sammen: maks tre mønstre, hvert med ordrett sitat.
4. Spørsmålene: maks fem, koblet til et funn, med hva et godt svar er og hva et svevende svar er.
5. «Før du går videre» for kandidaten, eller «Slik leses annonsen» for arbeidsgiveren.

Oppdragstypene

• Videreføre: drive noe som fungerer.
• Forbedre: løfte noe som finnes.
• Bygge opp: etablere noe nytt. Krever ord som etablere, bygge opp eller nytt selskap.
• Snu: rette opp noe som ikke fungerer.
• Vekst: øke volum eller marked.

Gir teksten ikke grunnlag for å avgjøre, står oppdraget som uavklart. Det er i seg selv et funn, og spørsmålet om hvorfor de ansetter nå får førsteprioritet.

De tolv mønstrene

• Rollekompresjon: mange tunge funksjoner i én rolle uten uttalt prioritering.
• Resultat uten utgangspunkt: resultatansvar uten at dagens nivå står noe sted.
• Personen som forretningsmodell: ordrereserven hviler på én persons nettverk.
• Ansvar uten myndighet: ansvar beskrevet uten fullmakt eller forankring.
• Skjult oppdrag: «neste nivå» uten at dagens situasjon beskrives.
• Ukjent arv: ingen grunn oppgitt for at stillingen er ledig.
• Mål uten tid: resultatkrav uten tidshorisont.
• Glansbilde: positive utviklingsord som bærer rollebeskrivelsen alene.
• Løfte mot oppgaveliste: innsalg som motsies av oppgavene eller kravene.
• Rollen er definert gjennom én person: ansvarslinjen hviler på én relasjon.
• Salgsansvar i et priskonkurranseutsatt marked: ordreansvar uten kontroll over pris og dekningskrav.
• Rollen er virksomheten: i en liten virksomhet er rollen i praksis selve driften.

Et mønster utløses bare når signalet står i teksten og forutsetningen som ville lukket gapet ikke er opplyst. Står den der, krediteres formuleringen i stedet.

To spor

Rollesjekken har to spor, valgt av deg selv: tidlig i karrieren, eller erfaring fra tilsvarende roller. Analysen er den samme i begge. Sporet endrer bare hvor mye som forklares underveis og hvilke spørsmål som prioriteres.

Beskriver en faglig rolle også kunder, marked eller oppdrag, oversetter rapporten det til hva det betyr i praksis. Utdanning sier hva du kan, mens en arbeidsgiver også vurderer hvilken verdi det kan skape. Det er en forskjell mange oppdager først etter noen år.

Hvor det kommer fra

Leddene, oppdragstypene og mønstrene 1, 2, 4, 5, 7 og 8 er utledet av en kvalitativ masteroppgave om samsvar og misforhold i lederansettelser, særlig funn 1–5 og tabell 5, 6, 8, 9 og 10. Mønster 3 og 6, og bruken av offentlige registerdata, bygger på praksiserfaring fra bygg og anlegg.

Vurderingen er skjønnsbasert og ikke empirisk validert. Rollesjekken måler teksten, ikke stillingen, og sier ingenting om arbeidsgiveren er god eller dårlig.

Kontroll av det modellen skriver

Tolkningen gjøres av en språkmodell. Hvert sitat kontrolleres mot annonseteksten etterpå, og det som ikke finnes ordrett, kastes. Et mønster uten gyldig sitat vises ikke, og et spørsmål uten kobling til et funn vises ikke. Feiler analysen, sier Rollesjekken det – den viser ingen reserverapport.